Gaustatoppen

En solfin morgen satte vi oss i bilen og pekte nesen mot Gaustatoppen.

Gaustatoppen i Telemark rager imponerende 1883 m.o.h. og fra toppen kan du visstnok se det meste av sør-Norge. Vi så det meste av midt-Telemark, eller egentlig ikke. Vi så toppene av det meste av Midt-Telemark, for det er jo strengt tatt ganske mange av dem i Telemark.
Men topper er morsomme, og Gaustatoppen er en av de mest toppete vi har i området !

Men fra parkeringen ved Heddersvannet ser fjellet slettes ikke ut som det er 1883 meter høyt, men det er jo ikke så rart igrunnen. For Heddersvannet ligger allerede 1139 m.o.h. og når man står der og ser opp. Ja da er ikke Gaustatoppen mere enn 742 meter høyt.
Men ungene satte standarden og småløp oppover, da kunne jo ikke vi gamlisene ha det på oss å sinke selskapet. . . .

Rundtomkring to,5 til tre timer , inkludert motivasjonspauser, drikkepauser, bygge-varde-pauser og lese-skilt-pauser, tar det før ungene spretter opp på platået og oppdager til stor skuffelse at det er inngangen te heisen ! Vaflene stekes 60 meter lenger opp i bakken . . .

"Gaustatoppen Turisthytte ble satt opp allerede i 1893, og er bygget av naturstein fra selve toppen" - står det å lese på hytteveggen.
Ja det er ikke alltid man trenger å gå så langt for matrialer, men guttungen lurte på hvor de hadde fått tre til benkene fra ?
Ei flott hytte solid forankret som en del av fjelltoppen - med knallgode vafler !

Turen ned tok vi med den eldste heisen i Telemark - tror jeg!
Skrudd sammen i 1953, omtrent samtidig med at tunnelen var ferdig hogd ut ( god timing ), og akkurat sånn ser den ut. Det går skrått 700 meter nedover, med skranglelyder og dryppende vann - men imponerende jevnt og rolig, før den når bunnen.
Der står en trikk noen har rappet fra Kardemomme By, men den går fint de 600 meterne ut av fjellet`s indre! En tur som snbefales til alle, opp med heis-ned til beins, opp te beins - ned med heis, heis tur/retur eller gå opp og hinke ned igjen. .. . det er opp te deg ! God tur

En dame savnes i Fyresdal

Det var forrige Lørdag en godt voksen dame forsvant i hytteområde i Birtedalen i Fyresdal. Hun skulle mest sannsynlig ut for å finne multer, både bøtte og stokk var med. Sola skinte når hun gikk ivei mot moltemyrene, og ørreten vaket i tjønna nedenfor hytta.
Søndag kveld kom dattera hennes opp på hytta for å hilse på, men kunne ikke finne sin mor noe sted, hun sjekket med hyttenaboer, men ingen hadde sett noe til henne. Hele natten gikk, og Mandag ble hun meldt savnet og Politiet satte igang alle tilgjengelige ressurser i en storstilt redningsaksjon. 2 Helikopter, hundeekvipasjer, Sivilforsvaret, Røde Kors hjelpekorps og en masse frivillige finkjemmet store områder i Birtedalen i 7 døgn - natt og dag. Regn preget uka, og gjorde jobben vanskeligere for både to og ikke minst firbeinte. Over 100 mennesker hver dag - over 1000 totalt. Men det eneste vi fant var lokket til bærbøtta.

Etter 7 dager, uten funn, er alle ideer oppbrukt og prøvd. Muligheten for å finne den uheldige bærplukkeren i live svinner hen , og leteaksjonen avsluttes - uten funn.

Tilbake sitter familien, uten noen forklaring, uten noen grunn, uten å vite hva som har hendt.
Det eneste de har er spørsmål, og sorg.

Bøelva med flue

Jeg og Ole M har vært en liten padletur oppi Bøelva for å skjerpe evnene med fluestanga. Vi gikk ut ved Sanda Camping, og pekte snuta oppover elva. Det ble raskt klart at det ikke skal rare stryket til før det er enklere å vasse med kano på slep, enn å padle motstrøms. Spesielt når man har med en bred innsjøkano å gjøre!
Men når Ole har dratt på seg vadebuksene, så er slikt aldri noe problem og jeg kunne sitte og nyte utsikten i de 4-5 småstrykene som er før Herredfossen. Vi prøvde for det meste med forskjellige variasjoner av maur og flygemaur, noe som gav oss ett par småfisk. Jeg var også litt amatørmessig på plass bak Ole mens han kastet, som resulterte i at han fikk noe på kroken han verken fisket etter eller ønsket - nemlig armen min.
Å få ut en fiskekrok er egentlig ikke så vondt, men litt om og men ble det nå.
På veien ned lot vi kanoen duppe med strømmen, med noen rolige styretak innimellom.
En utrolig fin måte å reise på var vi skjønt enige om begge to, og jaggu beit det ikke på en ørrett på drøyt 200g. Ingen storfangst, men morro lell med litt motstand i enden av snøret !